Ofte Stilte Spørsmål
Nedenfor finner du en rekke spørsmål og svar myntet på bibliotek som ønsker å ta Nasjonalt lånekort i bruk. Finner du ikke svar på det du lurer på her, så kontakt din systemleverandør!
1) Skal alle bibliotek tilknyttes Nasjonalt lånekort?
2) Kan alle bibliotektyper tilknyttes Nasjonalt lånekort?
3) Koster det noe å tilslutte seg Nasjonalt lånekort?
4) Finnes det en oppdatert oversikt over bibliotek som er tilsluttet Nasjonalt lånekort?
5) Hvilke krav stilles til lånekort som skal fungere som Nasjonalt lånekort?
6) Skal alle Nasjonalt lånekort ha samme utseende?
7) Hvor kan jeg finne designelementer og brosjyretekst til Nasjonalt lånekort?
8) Hvordan kan jeg reservere en lånernummerserie for Nasjonalt lånekort?
9) Kan filialer reservere egne lånernummerserier - de har jo ofte egne biblioteknumre?
10) Kan
studentkort ved universiteter og høgskoler benyttes som Nasjonalt lånekort?
11) Kan ansattkort ved fagbibliotek benyttes som Nasjonalt lånekort?
12) Kan elevkort ved grunnskoler og videregående skoler benyttes som Nasjonalt lånekort?
13) Hvordan forholder Nasjonalt lånekort seg til personopplysningsloven?
17) Hvilke opplysninger lagres i Nasjonalt lånerregister?
19) Hvordan kan lånere få rettet feilaktige opplysninger i Nasjonalt lånerregister?
21) Hvorfor må lånere oppgi fødselsnummer, D-nummer eller DUF-nummer for å få Nasjonalt lånekort?
24) Kan barn få Nasjonalt lånekort?
25) Finnes det noen regler for registrering av navn i Nasjonalt lånerregister?
26) Hva skjer hvis Nasjonalt lånerregister er utilgjengelig?
28) Mitt bibliotek har utlånsautomater. Kan Nasjonalt lånekort brukes i alle typer utlånsautomater?
29) Hvordan er dataene i Nasjonalt lånerregister sikret mot misbruk?
30) Hvordan sperrer man et mistet eller stjålet Nasjonalt lånekort?
35) Hvilke biblioteksystemer støtter Nasjonalt lånekort?
36) Hvem kan levere Nasjonalt lånekort?
37) Hvem står bak Nasjonalt lånekort?
38) Hvor finner jeg mer informasjon om Nasjonalt lånekort?
39) Hvem kan
jeg henvende meg til for ytterligere informasjon om Nasjonalt lånekort?
1) Skal alle bibliotek tilknyttes Nasjonalt lånekort?
Det er opp til det enkelte bibliotek å slutte seg til ordningen. Alle bibliotek som bruker ALEPH, Bibliofil, Bibsys, Mikromarc og Tidemann har mulighet til å akseptere Nasjonalt lånekort utstedt av andre og til selv å utstede Nasjonalt lånekort, men ordningen er frivillig for bibliotekene.
2) Kan alle bibliotektyper tilknyttes Nasjonalt lånekort?
Ja, men biblioteket bør akseptere henvendelser fra eksterne lånere.
3) Koster det noe å tilslutte seg Nasjonalt lånekort?
Funksjonaliteten i biblioteksystemene og bruken av Nasjonalt lånerregister har ingen særskilt avgift. Biblioteket må selv dekke kostnader til lånekort, brosjyremateriell, plakater og evt. omkonfigurering/ombygging av utlånsautomater.
4) Finnes det en oppdatert oversikt over bibliotek som er tilsluttet Nasjonalt lånekort?
Ja, her finner du løpende oppdatert informasjon om hvilke bibliotek som er tilsluttet Nasjonalt lånekort og hvor mange lånekort de har utstedt.
5) Hvilke krav stilles til lånekort som skal fungere som Nasjonalt lånekort?
a) Lånekortene skal ha unike
numre tildelt fra en web-tjeneste.
Numrene er et løpenummer på 9 siffer med N foran.
b) Strekkoden på kortene skal
være av typen Code 39.
c) Strekkoden skal plasseres
med senter ca
d) Strekkoden skal sentreres i
det horisontale planet, slik at margene på begge sider blir minst
e) Det skal være minst
f) Strekkoden skal ha lengde
på ca
a) Kortet skal inneholde en
liten versjon av logoen til Norsk digitalt bibliotek
(trykkeklar pdf) på samme side som strekkoden.
b) Kortet skal inneholde
informasjon om hvilket bibliotek som har utstedt kortet.
c) Det bør være et signaturfelt
med lånerens underskrift på kortet.
d) Kortet nedenfor
tilfredsstiller kravene:
6) Skal alle Nasjonalt lånekort ha samme utseende?
Prosjekt Nasjonalt lånekort har laget forsidedesign for Nasjonalt lånekort. Det er ikke obligatorisk å benytte dette designet, så lenge kravene under spørsmål 5) er tilfredsstilt. Trykkegrunnlag til forsida på kortet kan lastes ned her (pdf).
7) Hvor kan jeg finne designelementer og brosjyretekst til Nasjonalt lånekort?
a) Trykkegrunnlag til forsida på kortet kan lastes ned her (pdf).
b) Trykkegrunnlag til logo til baksida av kortet kan lastes ned her (pdf).
c) Trykkegrunnlag til brosjyren kan lastes ned her (pdf). Brosjyren finnes også i html.
d) Trykkegrunnlag til plakat kan lastes ned her (pdf).
e) Trykkegrunnlag til klistremerke til lokale kort kan lastes ned her (pdf).
8) Hvordan kan jeg reservere en lånernummerserie for Nasjonalt lånekort?
Det finnes en web-tjeneste som gjør det mulig for bibliotek selv å reservere nummerserier.
9) Kan filialer reservere egne lånernummerserier - de har jo ofte egne biblioteknumre?
Dette vil være avhengig av hvilket biblioteksystem du benytter. Kontalt din Biblioteksystemleverandør.
10) Kan studentkort ved universiteter og høgskoler benyttes som Nasjonalt lånekort?
Nei. Se FAQ for Alma hos BIBSYS. (Eldre studiekort kan likevel være knyttet opp til nasjonalt register.)
11) Kan ansattkort ved fagbibliotek benyttes som Nasjonalt lånekort?
Ja, her følges vanlige regler for Nasjonalt lånekort:
a) Ansattkort tilknyttet Nasjonalt lånekort skal ha lånenummer i N-serien og meldes inn i Nasjonalt lånerregister fra biblioteksystemet ditt.
b) En liten logo på samme side som strekkoden skal vise at kortene er tilknyttet Nasjonalt lånekort. Logoen er ca 30*8 mm
c) Strekkoden skal være Code 39 (brukes også i dag)
d) Under strekkoden skal N-nummer stå i klartekst
e) Strekkoden skal være plassert
nederst (eller øverst) på kortet med senter ca
f)
Strekkodene bør være ca
12) Kan elevkort ved grunnskoler og videregående skoler benyttes som Nasjonalt lånekort?
Ja, her følges vanlige regler for Nasjonalt lånekort:
a) Elevkort tilknyttet Nasjonalt lånekort skal ha lånenummer i N-serien og meldes inn i Nasjonalt lånerregister manuelt fra biblioteksystemet eller automatisk i forbindelse med import av elevdata
b) En liten logo på samme side som strekkoden skal vise at kortene er tilknyttet Nasjonalt lånekort. Logoen er ca 30*8 mm
c) Strekkoden skal være Code 39
d) Under strekkoden skal N-nummer stå i klartekst
e) Strekkoden skal være plassert
nederst (eller øverst) på kortet med senter ca
f) Strekkodene skal være ca
13) Hvordan forholder Nasjonalt lånekort seg til personopplysningsloven?
Nasjonalt lånekort har hatt tett dialog med Datatilsynet for å sikre at kravene i personopplysningsloven oppfylles. Loven stiller i hovedsak krav til at brukerne selv må gi et informert, frivillig og uttrykkelig samtykke til lagring i Nasjonalt lånerregister.
a) Prosjektet har laget en brosjyre (pdf+html) som tilfredsstiller kravene til informasjon, og en slik brosjyre (eller tilsvarende informasjon) skal gis alle som mottar Nasjonalt lånekort
b) Datatilsynet sier: ”Dersom låntaker får informasjon ved registrering, og valget der og da om han ønsker sentral eller lokal ordning, vil dette være i orden ift gyldig samtykke.”
c) Datatilsynet og Forbrukerrådet har i fellesskap laget retningslinjer som tilsier at foreldres samtykke kreves for barn under 15 år
d) Det skal være mulig for alle å reservere seg mot at data lagres i Nasjonalt lånerregister, og i stedet få et lokalt lånekort
e) Prosjektet har laget ei nettside der lånerne kan få innsyn i opplysningene som er registrert om dem./span>
14) Må biblioteket mitt ha egne kort til lånere som reserverer seg mot at data legges i Nasjonalt lånerregister?
Lånere må ha mulighet til å låne lokalt selv om de reserverer seg mot å oppgi fødselsnummer eller at data legges i Nasjonalt lånerregister. Biblioteket kan enten benytte egne kort til dette (for eksempel et restopplag av gamle kort) eller sette et klistremerke på lånekort i N-serien. Trykkegrunnlag til klistremerket kan lastes ned her (pdf).
15) Er det nødvendig å samle inn og oppbevare lånerens underskrift på at lagring i Nasjonalt lånerregister aksepteres?
Nei, det er ikke et krav fra myndighetene å samle inn og oppbevare underskrifter. Datatilsynet har uttalt:
· ”Det er ikke noe krav om skriftlig samtykke etter personopplysningsloven. Et muntlig samtykke er like gyldig. Men av bevishensyn kan det være fordel for de ansvarlige å ha det skriftlig. Det er imidlertid opp til den behandlingsansvarlige å vurdere om det anses som nødvendig og hensiktsmessig i det enkelte tilfelle. Mao er det ingen plikt til å innhente og arkivere underskrifter.”
16) Hva slags informasjon skal lånerne ha om Nasjonalt lånekort og lagring av data i Nasjonalt lånerregister?
Nasjonalt lånekort har utarbeidet en brosjyre (pdf+html) som tilfredsstiller personopplysningslovens krav til informasjon. Alle lånere må få denne brosjyren eller tilsvarende informasjon ved utstedelse av Nasjonalt lånekort eller innhenting av samtykke fra studenter til overføring av adresseinformasjon til Nasjonalt lånerregister.
17) Hvilke opplysninger lagres i Nasjonalt lånerregister?
I Nasjonalt lånerregister lagres lånernummer, navn, adresseopplysninger, hjemmebibliotek og kryptert fødselsnummer, D-nummer eller DUF-nummer. En fullstendig oversikt over alle data som lagres finnes her (pdf) og her (ppt). Det lagres ikke opplysninger om utlån, reserveringer eller svartelistinger.
18) Hvordan kan lånerne få innsyn i hvilke opplysninger som er lagret om dem i Nasjonalt lånerregister?
Lånerne kan logge inn på en webtjeneste for å se alle data som er lagret om dem i Nasjonalt lånerregister.
19) Hvordan kan lånere få rettet feilaktige opplysninger i Nasjonalt lånerregister?
Lånerne må ta kontakt med et av bibliotekene de er tilknyttet for å få rettet feilaktige opplysninger om seg selv. Prosjektet har valgt å ikke tilrettelegge for dette på web pga faren for feilregistreringer.
20) Sletting av låner?
Lånerne må ta kontakt med et av bibliotekene de er tilknyttet for å få bli slettet fra registeret. Når bibliotek sletter låner i Felles låneregister så vil låneren påfølgende natt bli slettet fra alle bibliotek hvor kortet er registrert. Dersom låneren har utestånde lån vil låner ikke bli slettet lokalt, men vil fortsatt være knyttet til biblioteket som lokal låner.
21) Hvorfor må lånere oppgi fødselsnummer, D-nummer eller DUF-nummer for å få Nasjonalt lånekort?
a) En slik stor felles database vil bli full av dubletter hvis lånerne ikke er entydig identifisert.
b) Fødselsnummer gir en framtidig mulighet for integrasjon med andre offentlige systemer, for eksempel PKI-løsninger, FEIDE og Min Side.
22) Hva er D-nummer?
D-nummer er et nummer som utenlandske innbygger som skatter til Norge får av ligningsmyndighetene. Et D-nummer er på 11 siffer og utformet som et fødselsnummer, bortsett fra at første siffer er plusset på 4. Hvis fødselsdato er 020665 blir altså første 6 siffer i D-nummeret 420665. Hensikten med å tillate at D-nummer benyttet i Nasjonalt lånerregister er å kunne tilby Nasjonalt lånekort til personer uten norsk fødselsnummer. Biblioteksystemene vil ha syntakssjekk på at et oppgitt D-nummer er lovlig.
23) Hva er DUF-nummer?
Et DUF-nummer er et 12-sifret nummer som tildeles asylsøkere av UDI. Nummeret finnes på et ID-kort som utstedes av UDI. Hensikten med å tillate at DUF-nummer benyttet i Nasjonalt lånerregister er å kunne tilby Nasjonalt lånekort til personer uten norsk fødselsnummer. Biblioteksystemene vil ha syntakssjekk på at et oppgitt DUF-nummer er lovlig.
24) Kan barn få Nasjonalt lånekort?
Ja, men retningslinjer fra Datatilsynet og Forbrukerombudet tilsier behov for foreldres samtykke for barn under 15 år.
25) Finnes det noen regler for registrering av navn i Nasjonalt lånerregister?
Ja, reglene for registrering av navn finnes i her (pdf) og her (ppt).
26) Hva skjer hvis Nasjonalt lånerregister er utilgjengelig?
Alle lokale bibliotek vil ha kopi av sentrale data om egne lånere. Biblioteksystemet vil derfor fortsette å fungere selv om Nasjonalt lånerregister er utilgjengelig og nye felleslånere blir overført når Nasjonalt lånerregister igjen er tilgjengelig.
27) Hvordan kan jeg vite om strekkodeleserne i mitt bibliotek kan lese strekkodene på Nasjonalt lånekort?
Strekkodetypen Code 39 som brukes på Nasjonalt lånekort er den mest brukte strekkodetypen internasjonalt. Noen strekkodelesere kan være følsomme for bredden på strekkoden. En del utstyr må omkonfigureres for å lese Code 39 - ta eventuelt kontakt med din leverandør. Biblioteket bør motta testkort fra leverandør for selv å teste at utstyret kan lese kortet før produksjon. Hvis lengden på strekkoden avviker særlig fra 5 cm, vil enkelte andre bibliotek få problemer med å lese kortene med sitt utstyr.
28) Mitt bibliotek har utlånsautomater. Kan Nasjonalt lånekort brukes i alle typer utlånsautomater?
Nei, ikke uten videre. Dette er et område med lite forutgående standardisering. Noen automater vil være stilt inn til bare å lese lånekort med strekkode midt på kortet, mens andre automater vil være konfigurert for strekkodeplassering nær kanten av kortet slik som for Nasjonalt lånekort. En tredje gruppe automater kan lese kortene uavhengig av strekkodens plassering. I følge de som leverer utlånsautomater på det norske markedet kan automater som leser kort med plassering midt på kortet også konfigureres til å lese kort med strekkoden nær kanten av kortet. Men å lese begge deler samtidig, kan være et problem. Plasseringen av strekkoden er valgt for skape færrest problemer totalt sett.
Sjekk alltid om dine automater kan lese Nasjonalt lånekort, før du bestiller kort.
For bibliotek med automater som er stilt inn til å lese strekkoden midt på kortet, finnes det følgende alternative løsninger:
a) Noen automater kan ombygges med ny laserskanner slik at de kan lese begge strekkodeplasseringene samtidig. Det finnes en slik løsning for Østre Toten bibliotek, som var et av testbibliotekene for Nasjonalt lånekort. Østre Toten bibliotek har en automat levert av Gemsys.
b) Alternativt kan bibliotekets automater omkonfigureres slik at de tilpasses Nasjonalt lånekort og skifte ut kortene til alle lånere fortløpende.
Ta kontakt med leverandøren av utlånsautomatene for informasjon om ombygging og omkonfigurering av utlånsautomater.
29) Hvordan er dataene i Nasjonalt lånerregister sikret mot misbruk?
Bibliotek bli autentisert og autorisert for tilgang til Nasjonalt lånerregister ved hjelp av biblioteknummer og passord fra base Bibliotek. Bibliotekpersonale vil bli autentisert og autorisert av det lokale biblioteksystemet.
Klientene i biblioteksystemene vil kommunisere med Nasjonalt lånerregister bare via en teknologi som heter web-services, og man må ha tilgang til en tjenestebeskrivelse (WSDL) for å benytte disse.
Klientene i biblioteksystemene vil også kommunisere med Nasjonalt lånerregister over en protokoll som heter Secure Socket Layer Protocol, eller SSL. Denne protokollen sørger for kryptering av all kommunikasjon og autentisering av tjeneren. Biblioteksystemklientene kan alltid være helt sikre på at de kommuniserer med riktig tjener i andre enden.
30) Hvordan sperrer man et mistet eller stjålet Nasjonalt lånekort?
Alle biblioteksystemene skal ha ei rutine for håndtering av mistet, stjålet eller ødelagt Nasjonalt lånekort. Denne rutina innebærer at låneren får nytt lånekort, samtidig som gammelt lånenummer sperres i alle tilknyttede bibliotek.
31) Hvorfor er Nasjonalt lånekort basert på strekkoder? Mitt bibliotek ønsker å benytte magnetstriper, RFID eller smartkort.
Nasjonalt lånekort har satset på strekkodeteknologi fordi alle automatiserte bibliotek benyttet strekkoder da ordningen ble etablert. Mange bibliotek har investert store beløp i strekkode-skannere og strekkodebaserte utlånsautomater. Strekkoder med Code 39 er derfor et minste felles multiplum som gjør lesing av samme kort i mange bibliotek mulig.
Bibliotek
som ønsker å benytte både Nasjonalt lånekort og andre teknologier for avlesing
av kortene, kan utstede lånekort med andre informasjonsbærere i tillegg til strekkoden. Det er fullt
mulig å ha både en RFID-brikke og en strekkode på samme kort - eller ei
magnetstripe og en strekkode. Det er også mulig å benytte strekkode i forhold
til biblioteksystemet og magnetstripe eller lignende til andre funksjoner, for
eksempel opplåsing av dører. Ulempen med dette vil være at biblioteket kan bli
nødt til å utstede nye kort lokalt til lånere med Nasjonalt lånekort fra før.
Mange bibliotek med forskjellig tilleggsfunksjonalitet i kortene vil undergrave
løsningen med Nasjonalt lånekort.
Prosjektet som etablerte Nasjonalt lånekort, vurderte ikke personvernspørsmål knyttet til bruk av radiobrikker på Nasjonalt lånekort. Prosjektet definerte heller ikke en standard for hvordan Nasjonalt lånernummer og ev. andre opplysninger bør lagres på RFID-brikker for at RFID-brikkene skal være kompatible mellom forskjellige typer leseutstyr og forskjellige biblioteksystem i Norge. Biblioteksystemleverandørene anbefaler at ingen norske bibliotek tar i bruk RFID på lånekort før det foreligger en standardisert datamodell for RFID på norske lånekort og personvernproblemstillingene er utredet. Hvis et større antall bibliotek i framtida benytter RFID på lånekort, kan det være aktuelt å endre kravene for Nasjonalt lånekort slik at Nasjonalt lånekort skal ha både strekkode og RFID-brikke. Biblioteksystemleverandørene har i dag ingen planer om å arbeide med problemstillinger knyttet til RFID på lånekort.
32) Kan bibliotek utstede Nasjonalt lånekort til egne lånere uten å akseptere at Nasjonalt lånekort benyttes av eksterne lånere?
Nei, alle som utsteder Nasjonalt lånekort kommer automatisk på ei liste over bibliotek som aksepterer Nasjonalt lånekort.
33) Kan mitt bibliotek la eksterne lånere benytte Nasjonalt lånekort uten å utstede Nasjonalt lånekort selv?
Ja, alle vil ha funksjonalitet for dette tilgjengelig i biblioteksystemet så fremt biblioteksystemet er riktig konfigurert. Dette vil være god service til eksterne lånere.
34) Kan lånere automatisk låne i alle tilknyttede bibliotek med Nasjonalt lånekort uten lokal registrering?
Nei, lånekortet må aktiviseres lokalt første gang låneren kommer i et nytt bibliotek. Norske bibliotek har i dag til dels svært forskjellige låneregler, og det er naturlig at låneren blir forelagt lokale låneregler og aksepterer disse. I de fleste biblioteksystemer er det også lagt til rette for å registrere noe lokal informasjon utover det som finnes i Nasjonalt lånerregister.
35) Hvilke biblioteksystemer støtter Nasjonalt lånekort?
ALEPH, Bibliofil, Bibsys, Mikromarc og Tidemann støtter Nasjonalt lånekort.
36) Hvem kan levere Nasjonalt lånekort?
Kravene til Nasjonalt lånekort bør være enkle for de fleste kortleverandører å forholde seg til. Prosjektet som utviklet Nasjonalt lånekort, fikk tilbud på lånekort til testperioden fra NORSIK, EVRY og Biblioteksentralen. Også Bibliotekservice kan levere Nasjonalt lånekort. Det enkelte bibliotek velger selv leverandør.
37) Hvem står bak Nasjonalt lånekort?
Biblioteksystemleverandørene i Norge står bak Nasjonalt lånekort. Utviklingen ble gjort i et prosjekt støttet av ABM-utvikling, som også har oppnevnt prosjektets styringsgruppe. Under finner du mer informasjon om prosjektet som utviklet Nasjonalt lånekort:
a) En generell presentasjon av prosjektet som utviklet Nasjonalt
lånekort finner du
her (ppt)
og her (pdf).
b) Brukerscenarier for ulike skrankesituasjoner finner du
her (ppt)
og her (pdf).
c) Prosjektbeskrivelsen finner du her.
d) Prosjektrapporten finner du her.
Powerpoint-filene inneholder utfyllende notater til presentasjonene.
38) Hvor finner jeg mer informasjon om Nasjonalt lånekort?
a) En generell presentasjon av prosjektet finner du her (ppt) og her (pdf).
b) Noen praktiske problemstillinger knyttet til innføring av Nasjonalt lånekort finner du her (ppt) og her (pdf). (Detaljert gjennomgang av hvilke opplysninger som lagres sentralt, regler for behandling av opplysningene, reserveringsmulighet, navneformer ved registrering, bruk av studentkort og ansattkort som Nasjonalt lånekort)
Powerpoint-filene inneholder utfyllende notater til presentasjonene.
39) Hvem kan jeg henvende meg til for ytterligere informasjon om Nasjonalt lånekort?
Din biblioteksystemleverandør kan gi mer informasjon om Nasjonalt lånekort og om hvordan funksjonene mot Nasjonalt lånerregister er implementert i ditt biblioteksystem.
Sist oppdatert 12. januar 2015 av tidligere prosjektleder Øystein Reiersen